Lokaliteten ble stort sett systematisk gjennomg+AOU-tt (den var ikke st+APg-rre enn at det var mulig) i l+APg-pet av et par timer i slutten av september PDF
Download "Lokaliteten ble stort sett systematisk gjennomg+AOU-tt (den var ikke st+APg-rre enn at det var mulig) i l+APg-pet av et par timer i slutten av september 2015."
1 Dalva nord 0 Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Dalva nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Rogaland NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Milj+APg-faglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilh+APg-righet: Kalkskog Rogaland 2015 Kommune: Tysv+AOY-r Invent+APg-r: GGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: Sammendrag Dalva nord ligger mellom g+AOU-rdsbrukene Dalva og +ANg-vrab+APg litt oppe i lia nord+APg-st for Nedstrand i Tysv+AOY-r kommune. Omr+AOU-det ble unders+APg-kt av Geir Gaarder, p+AOU oppdrag fra Milj+APg-direktoratet i forbindelse med kartlegging av kalkskog i Rogaland fylke dette +AOU-ret. Omr+AOU-det er svakt s+APg-rvestvendt, litt sm+AOU-kupert og ligger delvis langs en liten bekk. Etter Moen (1998) kan det plasseres i boreonemoral vegetasjonssone og klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen best+AOU-r av amfibolitt, noe som kan gi grunnlag for litt rik vegetasjon, uten at det er s+AOY-rlig markant her. Unders+APg-kelsesomr+AOU-det er langsmalt, flere steder bare et par ti-meter bredt, og deles av en bilveg p+AOU midten. S+APg-ndre del ligger i kanten av ei tidligere myr (gr+APg-ftet) og omfatter for det meste en delvis skogkledt knaus (samt noe beitemark) og en skrent videre opp mot vegen. Nordre del ligger langs en bekk som renner i stryk i nedre del og har i perioder mer rolige partier ovenfor. Dels er det en grunn liten dal, med noen sm+AOU berghamre inntil. Skogen p+AOU nedsiden av vegen ligger som del av et beitemarksomr+AOU-de, og har preg av hagemark (skogkledt semi-naturlig eng), men uten velutviklet feltsjikt. Beitemark beites fortsatt av ungdyr og trolig ogs+AOU sau. Partiene med mer +AOU-pen engmark inntil virker noe gj+APg-dslet, men mye kan betegnes som sterkt endret mark med engpreg. Bl.a. ble b+AOU-de gul sm+AOU-k+APg-llesopp (flere funn) og gr+AOU vokssopp funnet p+AOU beitemarka n+AOY-rmest topp-partiet. Tr+AOY-rne (svartor, bj+APg-rk, rogn) er for det meste noks+AOU ung, uten spesielle observerte kvaliteter. Langs bekken p+AOU nordsiden av vegen er det en brem med svartor, dvs preg av fattig til intermedi+AOY-r svartorsumpskog, av varierende bredde. S+AOU vidt sm+AOU-flekker med myrskog her. Tr+AOY-rne er for det meste middelaldrende. Kantsoner til unders+APg-kelsesomr+AOU-det f+AOU-r mer overgang mot l+AOU-gurtmark/svak l+AOU-gurtmark, dels i uklar overgang mot h+APg-gstaudeskog. Litt hassel og bj+APg-rk i skogen. Orekjuke ble funnet p+AOU svartor langs bekken. Samtidig er nok ogs+AOU en del av denne noks+AOU mye preget av tidligere tiders beite. Selv om dette har opph+APg-rt for en del +AOU-r siden, s+AOU er det vanskelig +AOU vurdere om dette b+APg-r betegnes som fastmarkskogsmark eller gjengroende semi-naturlig eng (mye er nok helst sistnevnte, men ikke alt). Det ble forgjeves lett etter krevende lav og moser p+AOU tr+AOY-rne og marka her, men ingen slike ble fun